Latin-Amerika nådde 10 000 bekreftede COVID19-tilfeller 27.mars, fem dager senere doblet dette tallet seg og det tok kun fire dager før antall bekreftede smittede oversteg 30 000 tilfeller. Pandemien sprer seg i full fart. Carissa Etienne, leder i den Panamerikanske Helseorganisasjon (OPS), bekreftet tirsdag 8.april at pandemien vil spre seg kraftig i løpet av de kommende seks ukene, spesielt etter den tredje uken. Slutten av april og begynnelsen av mai blir den mest kritiske perioden ifølge Etienne, som leder WHOs regionale kontor i Latin-Amerika.
Håndteringen av koronautbruddet i regionen varierer mye, men generelt har regjeringenes respons på krisen vært uheldig. Pandemien har tatt livet av 1 466 latinamerikanere fram til tirsdag 8.april og det finnes 37 545 tilfeller per samme dato. Selv om Ecuador, og særlig byen Guayaquil, viser de mest dramatiske bildene, er det mange land som er i stor fare på grunn av det elendige arbeidet som myndighetene har gjort.
I Brasil og Mexico utelukket begge presidentene innføring av hvert eneste tiltak i begynnelsen av utbruddet. Nicaragua regnes som det verste tilfellet, det finnes ingen innsats for sosial distansering, det er fortsatt mulig å samle store folkemengder, myndighetene har ikke innført kontroller ved grensene og ingen vet hvor presidenten Ortega befinner seg.
Brasil topper antall smittede med 13 717 -en tredjedel av tilfellene i regionen-, og har det høyeste antallet dødsfall (667). Chile står på andre plass i denne listen med 5 116 tilfeller, men kun 43 registrerte dødsfall. Det er Ecuador som kommer på andre plass når det gjelder dødsfall med 191, men antall uregistrerte dødsfall og tilfeller i dette landet viser seg å være mye større enn det myndighetene klarer å kartlegge. Peru med 2 954 smittede og 107 dødsfall tar tredje plass i denne grusomme listen, Mexico er nummer fire med 2 439 smittede og 125 dødsfall, nummer fem er Panama med 2 100 smittede og 55 dødsfall per 8.april.
Colombia og USA med farlig krigshandlinger
Colombia er verdens største kokainprodusent og landet med mest politisk motivert vold i Latin-Amerika og med en av regionens største ulikhet. Nå har president Duque bestemt seg for å bekjempe narkotika ved Venezuelas kyst sammen med USA, dette foregår midt i pandemiens verste periode.
«Kanskje er dette verdens største strategi mot narkotika», skrev Duque på Twitter mandag 7. april, i skamløs kynisme og fravær av medmenneskelighet. Mens FN kaller for oppheving eller midlertid stopp av alle sanksjoner mot land i verden, har USA og Colombia kommet med åpne krigsprovokasjoner mot Venezuela. Dette skjer etter at president Maduro donerte to kinesiske maskiner for korona-testing til Colombia.
Dette er uten tvil den mest forkastelige handlingen som verden har sett i USAs terror-kampanje mot Venezuela.
«Hvis brasilianere kan svømme i kloakk og ingenting skjer med dem, kan de overleve denne elendige forkjølelsen» Jair Bolsonaro, Brasils president.
Brasils president har vært mer opptatt av å systematisk minimere pandemien enn å innføre WHOs anbefalinger. Han kaller korona-tiltakene for «hysteri» og står fast i sine mannssjåvinistiske og ultra-religiøse kommentarer om at Brasil bør møte COVID19 som en mann, ikke som et barn i frykt og at det er gud som til slutt vil redde landet. I mellomtiden er presidenten veldig aktiv når det gjelder å spre falske nyheter om viruset gjennom sosiale medier.
Bolsonaros håndtering av pandemien har ført til en stor splittelse av sine egne støttespillere som Joao Doria (guvernør i Sao Paulo), Wilson Witzel (den ultra-reaksjonære guvernøren i Rio de Janeiro), Carlos Moises (guvernør i Santa Catarina) og Ronaldo Caiado (guvernør i Goias). Stadig flere av de viktigste Bolsonaro-tilhengerne blir med i denne opposisjonsgruppen som nå samler nesten hele parlamentet, helseminister Luis Enrique Mandetta, landets høyesterett og de militære styrkene.
I strid med Bolsonaros ønske har Brasils parlament vedtatt et krigsbudsjett fram til desember med øremerkede midler til kampen mot COVID19. Høyesterettsdommer Marco Aurélio Mello anmeldte Bolsonaro for sin håndtering av krisen og ber om å fjerne presidenten fra stillingen i en periode på 180 dager. Ledelsen i de militære styrkene har nå bekreftet sin støtte til helseministeren Mandetta.
I praksis har Bolsonaro blitt fjernet fra sentrale beslutningsprosesser i regjeringen, men ingenting tyder på at dette er et kupp. Bolsonaros regjering har alltid vært en allianse mellom sivile og militære og denne alliansen fortsetter. Det store spørsmålet er om Bolsonaro blir sittende som alliansens synlige leder etter korona-krisen.